Hvorfor har vi skuddår?

Februar har vanligvis 28 dager. Men hvert fjerde år får den en dag ekstra, 29. februar. Et slikt år kalles et skuddår.

Et døgn er én omdreining

Jorda snurrer som en snurrebass. Fra middag til middag dreier den seg én gang rundt i forhold til sola, og det er ett døgn. Kalenderen teller bare hele dager.

Et år er én runde

Samtidig går jorda rundt sola. Én runde tar et år. I løpet av den tiden avløser vår, sommer, høst og vinter hverandre.

Det går ikke opp

Fra én vår til den neste går det ikke et helt antall dager, men 365 dager, 5 timer og 49 minutter. Etter 365 dager mangler jorda altså fortsatt nesten en kvart dag av veien.

Kalenderen ville gli

Hvis hvert år bare hadde 365 dager, ville våren begynne nesten 6 timer senere hvert år. Etter 4 år en dag, etter 120 år en måned. Om omtrent 600 år ville julen falle midt på sommeren.

Cæsar legger til en dag

På Julius Cæsars tid var romernes kalender i uorden. Prestene skjøt inn hele måneder når det passet dem, og den var omtrent tre måneder i utakt med årstidene. Cæsar innførte derfor en ny, den julianske kalenderen: året har 365 dager og hvert fjerde år en dag ekstra, fordi fire manglende kvarte dager blir en hel dag. For å rette opp kalenderen varte år 46 før Kristus i 445 dager.

En kvart dag er litt for mye

Cæsars kalender gjorde problemet mye mindre, men fjernet det ikke. Året er nemlig ikke 6 hele timer lengre enn 365 dager, men bare 5 timer og 49 minutter. Skuddagene legger altså til 11 minutter for mye hvert år, og våren kommer stadig litt tidligere i kalenderen, bare mye langsommere enn før. I løpet av et menneskeliv merker ingen det, men etter 128 år blir det en hel dag og etter 1 000 år nesten åtte.

Ti dager som aldri fantes

Våren kom derfor stadig tidligere i kalenderen. På 1500-tallet begynte den allerede 11. mars i stedet for 21. mars som i år 325, da kirken fastsatte reglene for påsken. Mest plaget det kirken: Påskens dato regnes ut fra vårens begynnelse, og med den forskjøvne kalenderen kom påsken stadig lenger bort fra den. Pave Gregor XIII lot derfor i 1582 ti dager falle bort: Etter torsdag 4. oktober kom rett fredag 15. oktober.

Regelen for hundreår

Slik oppstod dagens gregorianske kalender, oppkalt etter pave Gregor. I den er et år som er delelig med 4, et skuddår. Er det derimot delelig med 100, er det ikke det, og er det delelig med 400, er det det igjen. Derfor var 2000 et skuddår, men 2100 blir det ikke. Cæsars kalender legger nemlig til omtrent tre dager for mye på 400 år, og den nye regelen fjerner nettopp de tre dagene.

Selv nå stemmer det ikke helt

Heller ikke den gregorianske kalenderen er perfekt. Året dens varer i snitt 365 dager, 5 timer, 49 minutter og 12 sekunder, mens det virkelige året varer mer nøyaktig 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder. Det blir altså 27 sekunder til overs hvert år, og kalenderen glir fortsatt, men en hel dag først på omtrent 3 200 år.

Så hvorfor har vi skuddår?

Fordi jorda går rundt sola på 365 dager og nesten 6 timer, og kalenderen bare teller hele dager. Takket være skuddårene begynner våren fortsatt rundt 21. mars. Med regelen for hundreår glir kalenderen bare omtrent én dag på 3 200 år.